Artikkel Fotturer Madonnastatuen

Historien om Madonnaen #2 – Ønsket må oppfylles

Etter at Sigdal kommune fikk store skogseiendommer i Trillemarka i gave, med en klausul om at det skulle reises en madonnastatue i området, gikk det mange år før noe skjedde.

Kilde: «Madonnaen i Trillemarka og historien bak» av Knut Aabø. Informasjon fra boka er gjengitt i kortfattethet med tillatelse. For å få hele den grundige historien, bør man lese boka selv.

Les del 1 her

I 1989 ga Anne Margrethe Bugge skogeiendommene Skaar Langsetermark, Rydningssnåret og Kattenberg skog til Sigdal kommune. Overtakelsen tok et års tid. Fru Bugge døde i 1995, 91 år gammel. Før hun døde, hadde hun ikke rukket å fremskaffe en madonnaskulptur, slik det stod i avtalen med kommunen at hun skulle gjøre. 

Knut Aabø satt i kommunestyret i Sigdal i perioden 1992-1995 og han husker godt at klausulen om en madonnaskulptur ble uformelt drøftet, men ikke tatt opp til avgjørelse verken i formannskap eller kommunestyre.

Knut Aabø skriver følgende om holdningen til klausulen:

«Jeg husker en av kommunestyrerepresentantene sa omtrent følgende: ‘Ja, ho hadde jo ein klausul om at det skulle settast opp ein madonnastatue oppå Leinåsen, men du veit det går nå ikkje an å gjøra slekt noko.’

Jeg svarte. ‘Nei, det gjør vel ikkje det, men det kunne nå vøre litt moro au!’

Jeg tror jeg uten videre kan si at det nok var min medrepresentant som representerte det store flertallet blant politikerne når det gjaldt synet på hva som burde gjøres i denne saken.»

Det var ingen, verken politikere eller andre, som tok til orde for at kommunen måtte oppfylle forpliktelsene sine og få statuen på plass. De eneste som fra tid til annen nevnte saken, var pressen.

Prosjekt Madonna

I 1999 ble Knut Aabø valgt inn i det kommunale styret for Trillemarka. I praksis er det to styrer – ett for skogene som kommunen er eneeier av, og ett for Trillemarka sameie hvor kommunen eier ¾ og de resterende ¼ er i privat eie. Fru Bugges klausul om en statue på Leinåsen var knyttet til skogen som kommunen var eneeier av. 

Etter at Knut Aabø hadde sittet fire år i Trillemarkastyret, ble han gjenvalgt som styreleder i 2003. Nå ville han lufte tankene om å gjennomføre prosjektet med statuen som fru Bugge ønsket – en tanke han hadde hatt med seg siden han ble valgt inn i Trillemarkastyret, men som han ikke hadde våget å fremme i den første perioden. Responsen fra resten av styret var utelukkende positiv og det ble bestemt at de skulle begynne å jobbe med saken. Da hadde det gått nesten 15 år siden gavebrevet fra fru Bugge ble underskrevet i 1989.

Valg av kunstner

Etter å ha gjort undersøkelser, ble det ganske raskt avgjort av billedhuggeren Turid Angell Eng var den rette til å utforme Madonnaen. Hun hadde arbeidet med flere madonnaskulpturer tidligere, og styret for Trillemarka tok derfor kontakt med henne. Hun var umiddelbart begeistret for ideen, og det ble et tett og godt samarbeid i tiden som fulgte.

Foto: Knut Aabø. Kunstneren og Madonnaen

Foto: Knut Aabø. Kunstneren og Madonnaen

Vernet skog – hvor skal statuen stå?

Mye hadde imidlertid skjedd i tiden mellom kommunens overtagelse av skogen i Trillemarka og det øyeblikket det ble bestemt at Madonnaen skulle bli en realitet. Høsten 1996 startet nemlig Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøkelser i Trillemarka med tanke på fremtidig vern. Hogsten i området ble øyeblikkelig stoppet. Året etter kom Trillemarka / Kortfjell inn på den såkalte bruttolista for verning i området. Først i desember 2002 ble det fattet vernevedtak – 43 km2 i sentrale deler av Trillemarka ble vernet. Deriblant Leinåsen – stedet hvor Anne Margrethe Bugge hadde ønsket at statuen skulle stå. Og det ble etter hvert klart at et langt større område skulle vernes.

Selv om kommunen godkjente at statuen fortsatt kunne stå på Leinåsen, svarte Fylkesmannens miljøvernavdeling at dette ville være i strid med vernebestemmelsene. Direktoratet for naturforvaltning støttet avgjørelsen etter at Trillemarkastyret sendte klage på vedtaket. Leinåsen var uaktuelt, og man måtte finne en annen plass å sette statuen.

Bjønnskortenatten utpekte seg raskt som et aktuelt sted, og dette området ble også spart da et utvida verneområde på hele 148 km2 ble vedtatt i januar 2008.

I juni samme året bestemmer man nøyaktig hvor Madonnaen skal stå – på toppen av Bjønnskortenatten, 1020 moh. Arbeidet kunne fortsette.

Foto: Knut Aabø. Hvit stein plassert der statuen skulle stå

Foto: Knut Aabø. Hvit stein plassert der statuen skulle stå

Fra Vietnam til Norge

Modellen til statuen ble først laget i gips av kunstneren Turid Angell Eng. Hun hadde tidligere hatt suksess med samarbeid med Danang Sculpture Project i Vietnam, hvor dyktige håndverkere utfører første del av skulpturen, og sender bilder underveis. Turid Angell Eng reiste selv til Vietnam og ferdigstilte arbeidet med statuen. Madonnaen i Trillemarka er laget i hvit granitt, og har hatt litt av en reise. Først med båt til Oslo, så med lastebil til Eggedal og til slutt med helikopter det siste stykket opp til snaufjellet.

Knut Aabø beskriver dagen da Madonnaen ble fløyet inn på Bjønnskortenatten:

«Det er klart det var et stort og viktig øyeblikk for oss som hadde jobbet med dette prosjektet gjennom mange år å se Madonnaen komme gjennom lufta, så å si ned fra himmelen! Og da den endelig stod der i all sin prakt i Guds frie natur, og vi kunne slappe av etter endt dyst, ja det var et sterkt øyeblikk.»

Foto: Knut Aabø. F.v Turid Angell Eng og Kari Kolbræk Ask

Foto: Knut Aabø. F.v Turid Angell Eng og Kari Kolbræk Ask

Foto: Knut Aabø

Foto: Knut Aabø

Avduking og vigsling

Selve innvielsesdagen for skulpturen var lørdag 20. juni 2009. Selv om regnskurene truet i alle retninger, kunne man stå tørr på Bjønnskortenatten denne dagen. Det var stort oppmøte, med innbudte gjester, bygdefolk, hyttefolk og medlemmer fra den katolske menigheten i Drammen. Prest Svein Ludvig Larsen, som selv var en viktig ildsjel i arbeidet med å realisere Madonnaen, holdt andakt. 

Madonnaen ble også vigslet etter Den katolske kirkes velsignelsesrituale.

Foto: Knut Aabø

Foto: Knut Aabø

F.v: Gunnar Båsen, Sigrid Kvisle, Knut Aabø, Kari Kolbræk Ask og Svein Ludvig Larsen

F.v: Gunnar Båsen, Sigrid Kvisle, Knut Aabø, Kari Kolbræk Ask og Svein Ludvig Larsen

Artikkelen fortsetter under annonsen

I neste artikkel om Madonnaen

I neste artikkel om Madonnaen kan du lese mer om den økende populariteten, om hvilken attraksjon statuen har blitt, og om den spesielle stien opp dit som er steinsatt av sherpaer.

Boka «Madonnaen i Trillemarka og historien bak»

Informasjonen som kommer fram i denne artikkelen er hentet med tillatelse fra boka «Madonnaen i Trillemarka og historien bak» av Knut Aabø. Slik begynner han historien: 

«Helt siden jeg første gang hørte om giverens klausul om madonnastatuen, tenkte jeg at dette kunne bli interessant for Sigdal kommune. Noe helt spesielt, en PR-sak. Det var ikke mange som så det slik den gangen. Mange syntes det var helt ‘høl i hue’. En madonnastatue langt ute i marka? Ingen hadde tidligere funnet på noe slikt som dette. Ikke i Norge, og ikke i andre skandinaviske land.»

Knut har gitt ut boka på eget forlag, og med seg til å skrive deler av innholdet har han hatt noen av de menneskene som i sin tid jobbet for å realisere statuen, sammen med ham selv.

Boka gir deg historien om kvinnen som mistet sin eneste sønn, den omstridte verneprosessen av Trillemarka, og hvordan en gruppe ildsjeler ikke ga seg i arbeidet med å oppfylle fru Bugges ønske om en madonnaskultur i området. Du får se unike bilder fra Anne Margrethes liv og fra prosessen med å realisere skulpturen.

Boka kan kjøpes på flere lokale utsalgssteder, blant annet hos Visit Sigdal i Eggedal sentrum.

Boken Madonnaen i Trillemarka og historien bak

Boken Madonnaen i Trillemarka og historien bak