For 30 år siden valgte Anne Margrethe Bugge å testamentere store skogsområder i Trillemarka til Sigdal kommune. Skogen hadde hun arvet av sin far som eide skog flere steder, blant annet i Sigdal. I testamentet var det en klausul om at kommunen forpliktet seg til å få satt opp en madonnaskulptur på Leinåsen. Fru Bugge skulle selv fremskaffe skulpturen.
Da hun døde i 1995 stod det fortsatt ingen madonna klar til formålet, og årene gikk. Mange mente nok kanskje at den gamle damens ønske var vel sprøtt, og ingen gjorde noe større for at det skulle reises en madonnastatue på Leinåsen, selv om mange i kommunestyret stadig snakket om klausulen.
Midt oppi det hele ble det også iverksatt en omfattende verneprosess av Trillemarka, en prosess som var langt fra smertefri. I 1997 kom Trillemarka og Kortfjell inn på en såkalt «bruttoliste» for verning av drøyt 57 km2. I 2003 ble det bestemt at 43 km2 av sentrale Trillemarka skulle vernes, og fem år senere opprettes Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat ved kongelig resolusjon i statsråd.
Norges største barskogreservat, på hele 147,7 km2 er et faktum.
Nå er det både blitt feiret 10-årsjubileum for Madonnaen, det er tilrettelagt med flotte skiferheller opp til statuen og det er gitt ut bok om den fascinerende historien bak Madonnaen i Trillemarka.
Boka "Madonnaen i Trillemarka og historien bak" kan nå kjøpes på flere lokale utsalgssteder.
Hva har egentlig skjedd i løpet av alle disse årene?
Det har Knut Aabø forsøkt å oppsummere i boka «Madonnaen i Trillemarka og historien bak». Boka ble ferdigstilt i vår og er nå å få kjøpt på mange lokale utsalgssteder. Knut har gitt ut boka på eget forlag, og med seg til å skrive deler av innholdet har han hatt noen av de menneskene som i sin tid jobbet for å realisere statuen. Dette er Sigrid Kvisle, Kari Kolbræk Ask og Svein Ludvig Larsen. De tre har vært henholdsvis museumsbestyrer på Sigdal museum, ordfører i kommunen og prest.
Det er gjort en imponerende jobb med å samle materiell til boka.
Her kan man lese om Anne Margrete Bugges liv, verningen av skog i Trillemarka, Jomfru Maria i vår kultur, arbeidet med statuen og sherpastien, samt en tidslinje som oppsummerer de viktigste hendelsene helt fra Anne Margrete Bugges fødsel i 1904 og fram til 10-årsjubileet for statuen i 2019. Det er med andre ord en innholdsrik bok, både i tekst og bilder.
Boka byr blant annet på mange bilder som få har sett fram til nå.
«Helt siden jeg første gang hørte om giverens klausul om madonnastatuen, tenkte jeg at dette kunne bli interessant for Sigdal kommune. Noe helt spesielt, en PR-sak. Det var ikke mange som så det slik den gangen. Mange syntes det var helt ‘høl i hue’. En madonnastatue langt ute i marka? Ingen hadde tidligere funnet på noe slikt som dette. Ikke i Norge, og ikke i andre skandinaviske land.»
Slik begynner Knut Aabø historien om hvordan en 170 cm høy granittskultpur havnet i Eggedals vestfjell. Den lange beretningen og detaljene skal vi overlate til boka å fortelle, men kort fortalt ønsket fru Bugge en madonnastatue på en spesiell fjelltopp i skogen hun testamenterte til Sigdal kommune. Stedet hun hadde sett seg ut var Leinåsen. Det var også planen at det var der statuen skulle reises, da arbeidet for å få opp statuen for alvor startet i 2003. Da besluttet nemlig styret for kommunens skog i Trillemarka at de nå skulle realisere fru Bugges ønske.
Det ble funnet en egnet plassering på Leinåsen, og man søkte Fylkesmannen om å reise statuen. På dette tidspunktet var allerede kunstneren Turid Angell Eng godt i gang med å utforme forslag til hvordan statuen skulle se ut. Fylkesmannen avslo søknaden. Det ble anket både til Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning, men dette førte ingen steder hen. Statuen kunne ikke reises på Leinåsen.
Man måtte derfor finne et nytt sted, for nå var det ingen vei tilbake.
Madonnaen skulle skue over Trillemarka, men hvor skulle hun stå?
Bjønnskortenatten foreslås etter hvert som nytt sted. Denne toppen er utenfor det vernede Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat. På befaring på Bjønnskortenatten bestemmer Turid Angell Eng, Knut Aabø, Kari Ask og Sigrid Kvisle den endelige plasseringen av Madonnaen.
Selve statuen ble hugget ut i Vietnam, etter at kunstneren Turid Angell Eng hadde laget en miniatyrmodell. Hun var selv i Vietnam og foretok ferdigstillelsen av statuen. Fra Vietnam ble statuen fraktet med båt til Norge, videre med Torolf Kaugeruds lastebil til Frøvollsetra i Eggedal og så den endelige etappen til Bjønnskortenatten med helikopter.
Knut Aabø beskriver i boka denne opplevelsen slik:
«Det er klart det var et stort og viktig øyeblikk for oss som hadde jobbet med dette prosjektet gjennom mange år å se Madonnaen komme gjennom lufta, så å si ned fra himmelen! Og da den endelig stod der i all sin prakt i Guds frie natur, og vi kunne slappe av etter endt dyst, ja det var et sterkt øyeblikk.»
Bilde fra boka "Madonnaen i Trillemarka og historien bak".
Innvielse og vigsling
Den offisielle innvielsen og vigslingen av statuen var 20. juni 2009. Til Bjønnskortenatten denne dagen kom det mange mennesker, fra nær og fjern. Det var folk fra Sigdal, vietnamesere og thailendere fra Den katolske menigheten i Drammen, sokneprest i Den katolske kirke i Drammen, samt prest i Sigdal på denne tiden, Svein Ludvig Larsen. Det ble gjennomført en felles, økumenisk gudstjeneste. Den katolske skikken med vigsling av statuen var et viktig innslag.
Feiret 10 år og åpnet stien
Lørdag 22. juni i år ble det markert at det er 10 år siden statuen ble avduket. Eggedal skole- og ungdomskorps og Eggedal Sangkor sørget for det musikalske bakteppet, både langs stien for de som skulle gå til toppen, og oppe ved selve statuen. Været var surt denne dagen, så det gjorde nok sitt til at antallet mennesker ikke var så stort som man kanskje hadde håpet på forhånd. Men det var fin underholdning å varme seg på. Blant annet spilte Eggedal Skole- og Ungdomskorps «Eggedalsangen» (teksten til denne ligger nederst i saken).
Ordfører Tine Norman ønsket velkommen, sokneprest Lise Kleven og biskop Jan Otto Myrseth holdt gudstjeneste og Eggedal Sangkor bidro med flere sanger.
Knut Aabø ga publikum innblikk i den unike historien bak Madonnaen, og kunstneren Turid Angell Eng fortalte om sitt arbeid med prosjektet.
- Vi synes det er veldig stas at kunstner Turid Angell Eng, som laget Madonnaen, var til stede, sier ordfører Tine Norman, som foretok den offisielle åpningen av stien.
Gapahuken ved Svarttjern
Denne dagen var det også åpning av gapahuken ved Svarttjern. Store deler av stien er nå steinlagt, takket være erfarne sherpaer fra Nepal. Det er Gunbjørn Aasand som har vært prosjektleder for stien, og han fortalte om dette arbeidet. Sherpaene startet arbeidet i 2016 og har hver sommer siden jobbet jevnt og trutt med å gjøre stien i stand til å tåle tråkk opp og ned fra flere tusen mennesker hvert år. Steinheller av skifer fra Dovre har blitt lagt i de bløte delene av terrenget og det er i tillegg lagt ca 2000 trappetrinn.
Ved Svarttjern er det nå satt opp gapahuk, steinbord og laget til en grillplass. Dette er et fint sted å raste etter man har vært på toppen, eller et godt alternativ som turmål for de som ønsker å ta en tur som er tilpasset bevegelseshemmede. Fra Utvollane er det 1,4 km hit, og fra «Nedre Madonnaparkering» er det 600 meter. Gapahuken har blitt til takket være LHL i Sigdal, og ble offisielt åpnet av Gunbjørn Aasand og LHL.
Gapahuken ved Svarttjern. Foto: Guro S. Kolbjørnsrud.
Siden statuen kom på plass, har det vært stadig økning i antall besøkende. I fjor ble det satt opp en besøksteller, og da fottursesongen var over, viste telleren at utrolige 25.000 mennesker hadde gått turen. Populariteten er med andre ord enorm.
I fjor var dessuten Madonnastien med i konkurransen om å bli kåret til Norges beste turrute. Madonnastien vant soleklart konkurransen i Buskerud, takket være et stort engasjement og ivrig stemmegivning, og var derfor med i superfinalen under Stikonferansen i mars 2019. Her skulle alle fylkesvinnerne delta, og den endelige vinneren av tittelen «Norges beste turrute» kåres av en jury. Madonnastien nådde ikke helt til topps i superfinalen, men ble allikevel publikumsvinner foran Malvikstien i Trøndelag og Dronningruta i Nordland. Det er heller ingen dårlig tittel å smykke seg med.
- Sigdal kommune vil takke alle som bidro til en flott og høytidelig markering av Madonnaens 10-årsjubileum og den offisielle åpningen av Madonnastien, oppsummerer ordføreren etter arrangementet i fjellheimen.
Eggedalssangen
Synges foran første vers:
Eggedal!
Koller og juv kringom dalbund og bakker
stuver sig sammen med granskog paa top.
Elvene hør, hvor de suser og snakker,
straaler og skummer i smaakast og hop!
Har ikke tid til at agte paa birken,
før de er nede paa lag som ved kirken!
Smaagaarde plante sig tappert i heien,
smaabakker grønnes med korn og med græs.
Se bare op og du finder nok veien
er du saa bare i fodlaget tess.
Sprækaste kar faar nok puste i bakken,
tungt falder læsset vist ofte for blakken.
Sten er det nok av, ei bare i uren,
graasten i yrende mængde, aa jo!
Ryddet fra bakken de ligge i muren,
hegne om plassen, hvor mennesker bo.
Løft kun paa hatten de tale og mene:
Arbeid og sved skaffer brød jo for stene.
Og vi tør endnu vel haabe i dalen,
livet vil arte sig vakkert og sundt.
Kjækt vil vi bryde for tanken og talen
ventende spiregrund Eggedal rundt.
Kirken omsuset av birkenes faner,
klare skal synet mod fremtidens baner.
Høit stod vor vugge og høit vil vi hige,
høit, ja som skogen tør vokse ved tind,
og som ved ærligheds arbeid vi stige,
bryde vi stene i hjerte og sind.
Elske de unge og pleie de gamle,
tro, at os gudsfrygt vil verne og samle.
Eggedal!
O. P. Monrad.