Anne og Torgeir tar imot oss en frisk fredagsettermiddag. Høsten har så smått begynt å sette sitt preg på temperaturen, i hvert fall i skyggen, utenfor solens varmende stråler. Paret på Solumsmoen gård er kledd opp for Oslotur og konsertopplevelse, og skal av gårde rett etter intervjuet med sigdal.no.
– Man må passe på å kose seg litt iblant også, sier de to gründerne og forholdsvis ferske gårdseierne. Det har ikke akkurat vært noen avslappende år hittil for de to. 2018 har bydd på både oppussing av låven, flytting av stabburet, oppstart av gårdsbryggeri, nysatsing på utstoppervirksomheten og ikke minst bryllupsfeiring hjemme på låven med 60 gjester.
Men hvordan havnet en totning og en drammenser sammen i Sigdal, og hva drømmer de om å oppnå?
Anne og Torgeir har mye spennende på gang på Solumsmoen gård. Ølbrygging og utsalg på stabburet er ett av prosjektene.
Bakgrunnen
Anne Coventry er oppvokst i Drammen, men foreldrene har hytte i Modum, i tillegg til at de leide hytte på Sloko i mange år. Hun kjente derfor godt til bygda. Kanskje var det derfor de tok sjansen på å kjøpe seg hus på Nesvollen - usett - for noen år siden. Etternavnet til Anne har internasjonal klang. Det er fordi hennes far er fra England. Han og moren har nå bosatt seg på hytta på Kløftefoss.
– Vi bodde i Nord-Norge og hadde lyst til å bosette oss nærmere foreldrene mine. Vi ville bo maks en halvtime unna dem, og så dukket huset på Nesvollen opp. Jeg har alltid likt meg i Sigdal og synes det er pent her, så da tok vi sjansen, sier Anne.
Torgeir er fra landlige omgivelser på Toten. Han tok først en utdannelse som lastebilmekaniker, før han tok lederutdanning i Forsvaret og til sist økonomiutdannelse.
– Jeg har jobbet som avdelingsleder i Aker Solutions og senere på Westad, forteller Torgeir.
Han trivdes for så vidt i disse stillingene, men syntes jobben tok for mye tid. – Jeg er veldig glad i familien min, og ønsket heller en jobb som ga meg mer tid til å være med dem. Jeg ble derfor en såkalt karriereavhopper og jobber nå som lærer på Buskerud videregående skole i mekaniske fag, ved siden av det vi holder på med på gården her, forteller Torgeir.
Også Anne har to ulike utdanninger å slå i bordet med, og begge er i bruk. Hun er autorisert taksidermist, altså en som jobber med utstopping av dyr. – Men i tillegg er jeg pedagog i barnehage, så det er jo en litt uvanlig kombinasjon, ler Anne.
Anne viser fram en figur som skal brukes som "innmat" i utstopping av rev og et brett med naturtro øyne.
De fleste dyr kan stoppes ut
Hun har erfaring med utstopping av nær sagt det meste fra dyreverdenen, blant annet ulike fugler, ekorn, mår, rev, elg, rådyr, isbjørn, bjørn, afrikanske dyr som bøffel, kudu og impala, husdyr som sau, ku og geit, samt fisk, lemen og huggorm. For å nevne noe. Variasjonen er med andre ord enorm.
– Det å drive med utstopping handler også om bevaring for ettertiden.
– Det skal være bærekraftig og vi jobber ikke med utrydningstruede dyrearter. Men hvis for eksempel en hønsehauk blir påkjørt eller flyr i vinduet, kan en autorisert preparant søke om å få beholde den, og så fremt ikke forskning står foran oss i køen, får vi som regel mulighet til å beholde, forteller Anne.
For henne er det også et poeng at dersom noen dyrearter skulle dø ut, ville det være synd om det ikke engang fantes utstoppede varianter av arten. – Da har vi jo ingenting å vise til, sier Anne.
Hun forteller videre at de er 70 medlemmer i en landsdekkende organisasjon for taksidermister, og bare fire av dem er damer. – Vi er en sjelden rase, ler hun.
Elggevir og skaller er populære produkter. Iblant må det lages en støpt skalle og geviret må males for å få tilbake den riktige fargen.
Tilfeldig at de ble gårdseiere
Anne og Torgeir møttes på Toten, og var venner en god stund før kjærligheten brakte dem sammen til et par. De har to barn på 4 og 6 år, og i sommer ble det altså giftemål i tillegg.
At de to ble gårdseiere er i grunn en lang rekke med tilfeldigheter. Huset de eide på Nesvollen er bare et par steinkast fra gården. Anne og Torgeir fikk ved tilfeldigheter kjennskap til at gården kanskje skulle selges. Men tiden gikk, og de hadde egentlig slått det fra seg da de plutselig en dag fikk telefon om at gården var taksert. Etter det gikk det unna.
– Vi er veldig glade for at det ble sånn. Her kan vi realisere drømmene våre, sier Anne og Torgeir.
De dyrker jorda selv, og noe av kornet går til malting som brukes til ølproduksjon. – Øl er min store interesse, forteller Torgeir om hvorfor han nå både skal produsere og selge øl på gården.
Ølet brygges både i store og små beholdere. Fire ulike slag fra Solumsmoen Gardsbryggeri skal komme for salg den 3. november.
– Vi må jo innrømme at vi er spente på markedsinteressen. Selv om det har vært små investeringer rent økonomisk foreløpig, så har vi jo lagt ned mye egeninnsats i dette nå, sier Torgeir. Når man begir seg ut på ølbrygging for salg, sier det seg vel selv at det ikke er første gangen man brygger.
– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på øl jeg har laget tidligere, men jeg har jo aldri brygget i så stor skala før, så det er spennende, fortsetter han.
Humle er en viktig ingrediens i øl. Forhåpentligvis kan de være helt selvforsynt med humle etter hvert.
Snart åpner ølutsalget
Lørdag 3. november klokken 12 åpner ølutsalget i stabburet hos Solumsmoen gårdsbryggeri. Foreløpig er det fire ulike ølslag som blir å kjøpe. Alle har fått lokale navn, men bryggerimesteren er ikke helt klar for å røpe dem ennå. – Men alle navnene har en tilknytning til Sigdal, sier han.
For to tilflyttere til bygda har det bydd på litt hodebry at det kan være til dels store dialektvariasjoner fra lengst sør til lengst nord i bygda.
– Vi har hørt både om hveite og gveite når det er snakk om navn på én type kornsort, sier Torgeir. Som totning sier han selv kveite. Han har lest en del om gammel bryggetradisjon i de første utgavene av bygdebøkene, og trekker fram Halvor Kvisle som har hjulpet dem med å finne fram i historie og uttrykk.
Her på stabburet åpner butikken den 3. november.
Anne og Torgeir har lagt mye jobb i å pusse opp et stort rom på låven. Her hadde de sin egen bryllupsfest, og tanken er at det kan brukes til arrangementer i forbindelse med for eksempel ølsmaking, men også leies til andre arrangementer. Anne tenker også at hun kan ha arbeidsstasjon for utstoppervirksomheten i det store lokalet. – Vi setter all innredning på hjul, så kan vi enkelt flytte det ved behov, forteller Anne.
Planene for gården framover handler om utvikling. – Vi vil benytte de mulighetene vi har rundt oss. Muligheter som er spennende og som engasjerer oss, avslutter de to gårdsgründerne på Solumsmoen.
Et stort rom i låven pusses opp, og paret håper at det både kan brukes som arbeidsrom for Anne og som arrangementslokale.